Fisking i Skåbu

Fiske har alltid vært en del av livet i Skåbu

I Skåbu har fisken vært mer enn bare mat på bordet. Den har vært en del av livet i generasjoner. Når høyet var i hus og kveldene på fjellet ble lange, var stanga, båten og de gode fiskeplassene en naturlig del av hverdagen.

Skåbu ligger rundt 870 meter over havet og regnes som Norges høyestliggende helårsbygd. Det kjølige fjellklimaet gir gode forhold for fjellfisken, som ofte vokser sakte og får fast, smakfullt kjøtt.

Området rundt Skåbu har hundrevis av fiskevann. Mange av dem ligger så avsides til at du kan oppleve å ha et helt fjellvann for deg selv.

Fisken var fjellbondens viktigste ressurs

Før i tiden var fisken et viktig tilskudd til kosten for fjellbøndene. Fisket var ikke bare rekreasjon, men en nødvendig ressurs gjennom sommer og høst. Fisken var en viktig næringskilde gjennom vinteren, og man brukte mange metoder for å konservere den næringsrike råvaren, som bl.a. tørking, salting og røyking, og vinteren var «naturens fryser».

Overskudd kunne byttes og selges mot andre varer.

I mange fjellbygder ble tørket fisk tatt med på setra, i skogen eller på lange arbeidsdager. Den var lett å frakte, holdbar og næringsrik – på mange måter datidens energibar. Det hadde vært noe å sende med til ungdommens mellommåltid i dag.

Når man sitter der på fisket, i stillheten fra fjellene rundt, er det fint å tenk litt på hvilken betydning fiske har hatt gjennom generasjoner. Hver fisk som ble tatt opp av vannet, representerte ikke bare dagens middag, men også trygghet for månedene som kom. Kanskje er det nettopp derfor fiske har hatt en så viktig plass i fjellbygdenes historie. Det handlet om å ta vare på naturens gaver, og på hverandre.