Ringebu Prestegård og stavkirke
Jeg må innrømme noe: Jeg oppdaget Ringebu Prestegard selv for bare noen uker siden. Jeg deltok på en samling der, og da jeg gikk inn porten og så meg rundt, var min første tanke: Hvordan i all verden har jeg ikke besøkt dette stedet før?
Hovedbygningen ble reist i 1743 (etter at den forrige brant ned – noen århundrer er dramatiske på den måten), og i dag kan du vandre i den vakre hagen, nyte rosebedene, stikke innom humlehuset og drikke kaffe med utsikt over Gudbrandsdalen. Gjennom hele sommeren er prestegarden også ramme for kunstutstillinger. Nye og gamle kunstnere presenteres hvert år, i lokaler som selv er en del av historien.
Det er noe ekstra fint når samtidskunst møter gammel kulturarv på den måten.
Det blir noe eget av det.
Det er den type sted der man plutselig har sittet i to timer uten å merke det. Det vet jeg nå av erfaring.
Og like nedenfor, skilt kun av en hage og noen hundre meter, ligger Ringebu stavkirke, som har stått der siden år 1220. Én av bare 28 gjenværende stavkirker i hele Norge.
Det røde tårnet som preger silhuetten? Det kom til i 1631.
Portalen med dragemotiver? Originalen fra middelalderen. Og under gulvet er det funnet over 900 mynter og gjenstander.
Mange av dem fra middelalderen, og de nå stilt ut på prestegarden.